Kategori: Handel

Min investeringsstrategi er mer en sparingsstrategi.
Det betyr at jeg sparer et fast beløp hver måned som jeg så plasserer i utvalgte fond og aksjer.
Dermed så blir det ikke noe gigantbeløp man går inn med hver måned, men – gammel som jeg er, så må jeg også tenke litt defensivt og sørge for at det ikke blir gambling av det hele. Når man snart er 55, så er det ikke så mange år å ta igjen tapte penger på. 
I mine ører, så er det også en form for risikovurdering.
Så – hva investerer man så i – når børsene går og har gått så mye som de allerede har gjort?

Jeg må innrømme at dagens kjøp er i kategorien «defensiv plassering»,  og jeg har i dag fylt på med den tyske energileverandøren – RWE AG:

RWE AG (RWE.DE) er et holdingselskap basert i Tyskland. Selskapet er engasjert i produksjon, overføring, distribusjon og handel med elektrisitet og gass – altså såkalt «Utilities». Virksomheten er delt inn i tre segmenter: Lignite & Nuclear, European Power and Supply & Trading.
Segmentet Lignite & Nuclear – fokuserer på kraftproduksjon i Tyskland ved bruk av brunkull og kjernekraft.
European Power – inkluderer kraftproduksjon i Tyskland, Storbritannia, Nederland og Belgia ved bruk av gass- og kullkraftverk.
Supply & Trading segmentet – handel med elektrisitet, naturgass, kull, olje, karbondioksidsertifikater og biomasser.

Så hvorfor RWE – og ikke et annet Utility-selskap i Europa?
De største konkurrentene lengre ned i Europa leverer på lik linje med finske Fortum høyere yield ifm utbytte. Og – dette er jo utvilsomt en hedge mot svingninger i markedet.
Vel – her må jeg innrømme at jeg er litt følge bjellesauen.
I strategien min så er det et ønske om å være eksponert i de fleste sektorer – så et Utility-selskap skulle jeg ha inn.
Men hvorfor RWE og ikke Fortum E.On eller Fjordkraft for den delen?
Første gang jeg hørte om RWE var i en podcast med J P Sissener hvor han pratet varmt om dette selskapet. At de er en omstilling fra «grå» energi  – til og med temmelig mørk og nesten svart energi, og over til mer grønn energi. Det gjør de garantert i de andre selskapene også. Fundamentalt – så er jeg heller ikke i stand til å se de aller største forskjellene, og i tillegg så har RWE bare halvparten av utbyttes-yield i forhold til konkurrentene.
Likevel – så er det et par faktorer. Og jeg er enig at her tar jeg et «a long shot bet».

For det første – om man ser utviklingen de siste 5 årene så ligger dagens kurs i nedre del av trendkanalen – en trendkanal som er stigende! 

E.on, Fortum og andre konkurrenter har en mer sidelengs utvikling i samme periode.
RSI er temmelig lav – ca 43 – og når da bilde nummer to som er fra Stockopedia viser et momentum-rank på 9 – så tilsier det at aksjen ikke er spesielt populær om dagen. Så om Mr JP Sissener har noen egenintresse av å prate opp kursen? Njæ – det tror jeg ikke noe på.
Til det er både han og publikum han sa dette til, altfor lite til å kunne presse kursen opp i et slikt stort selskap.

En annen ting som fikk meg til å velge RWE foran de andre er utviklingen i utbyttet.
Mens konkurrentene ligger på mellom 1,5-2,5 % vekst i utbytte de siste årene – altså omtrent som inflasjonen – så har RWE en økning på rundt 6%.
Dermed så er jeg der da – at dette skal være et defensivt valg når alt annet er dyrt. Og så håper jeg at denne inngangsverdien skal være gunstig på lang sikt. Både med tanke på kursutvikling, men også yield. Om 5-10 år

Vi får se om det ikke kan bli et lite kjøp til denne måneden, vel.
Det har kommet inn noe utbytter i løpet av måneden som gjør at det åpnes opp for ytterligere handel…..

Som lovet – så ble det litt «toe-dipping» i et nytt svenskt investeringsselskap.
Men fra det desidert største selskapet, med en over 100 år lang historie, har jeg denne gangen valgt å gyve løs på et mindre investeringsselskap på Stockholmsbørsen. Et selskap som stammer tilbake til avviklingen av de svenske lønnstagerfondene.

Om det nå var noen som ble engstelig for at det skulle komme en politisk avhandling om lønnstagerfond osv – pust rolig med magen. Selvom det kommer til å være et snev av etiske regler i kjøpene mine, så skal jeg ikke gå inn på den diskusjonen. Uten – neste kjøp er:

Bure Equity AB (BURE.ST) er et investeringsselskap som ble grunnlagt så sent som i 1992, og gikk på Stockholmsbørsen 1993. De skriver i investeringskriteriene sine at de gjerne finner investeringsobjekter blandt selskaper som ramler utenfor modellene til andre investeringsselskap. For min investering betyr det dermed tilgang til en helt annen portefølje enn Investor.

Ser man på grafen her – så skulle jeg helt klart vært ute 3 måneder tidligere. Det har vært en ganske formidabel vekst siden nyttår – over 50% hitti i år, og 75% det siste året.
Vel – jeg har sagt det før – timing… det er ikke helt min greie. 🙂
Hva er det så man får med Bure?
Som nevnt, så er det litt andre typer selskaper enn Investor – og heller ikke like kjente. Gjennom selskaper som Cavotec får man profilert seg mot automasjons og elektrifiseringssystemer til flyplasser, havner samt annen industri. MedCap og Vitrolife – investerer i teknisk og medisinsk utstyr til helsesektoren. Ovzon – bredbånd via satelitt. Mycronic – produksjonsutstyr for elektronikk og skjermproduksjon.
Altså – HELT andre sektorer. Og tanken bak disse investeringsselskapene er å ha en så bred portefølje som mulig av Stockholmsbørsen, uten å ta med for mye «skräp».

Og ser man på sammeligningen de siste 15 årene, så har Bure 1403% iforhold til indeks.
Dette er det da ikke noen vits å slutte med ?

Det negative med Bure – er utdelingsandelen.
Futtige 1,2% ved dagens kjøpekurs.
Jeg lar dette passere – i det håpet/troen på at kursen vil stige bra de kommende årene, selvom ikke en gang jeg håper på nye 1400% 🙂

Dagens dupping av tær i det vårkalde vannet i Østersjøen resulterte i 20 aksjer i Bure, til en pris av 165 SEK. Dette gir meg et lite utbytte allerede i Mai – om enn bare 40 SEK …..

 

En av årets første handler er et konsern jeg egentlig har hatt på radaren en ganske lang tid. Noen vil nok hevde at timingen kan være feil, men – det er ikke så veldig mange gode kjøpskandidater på børsene om dagen. Uten at jeg har verdens beste analytiske programmer, så virker det litt høyt priset  🙂

I slike situasjoner har jeg ofte falt for å månedsspare i indeksfond. La pengene begynne å jobbe. Men …. indeksfond – for min del gjelder ikke det lenger i Sverige. Derfor denne giganten:

Investor AB (INVE B.ST) er et investeringsselskap som ble grunnlagt i 1916 og som fremdeles kontrolleres av familien Wallenberg gjennom de såkalte Wallenbergstiftelserna som er hovedeiere i selskapet. Selskapet forvalter aksjer med stemmerett i fremfor alt svenske selskap.

Hvorfor egentlig?
Tja – isteden for å følge et bredt indeksfond, så – får du jammen meg en god porsjon av svensk industri gjennom de forskjellige investerings-selskapene – eller investmensbolag som det heter på svensk. Her har man over 100 år av gjennomført gode investeringer i sektorer som rett og slett ikke finnes i Norge.
Man kan nevne firmaer som ABB, Atlas Copco, Electrolux, Husquarna, Saab, Wärtsilä, AstraZeneca, Ericsson og SE-Banken. Store selskaper, som utgjør en betydelig del av den svenske børsverdien. Dessuten – Investor har også en stor portefølje av selskaper som IKKE er notert på den svenske børsen (f.eks Mölnlycke AB) og den første som hevder seg å være bedre i langsiktige investeringer enn Wallenberg rekker opp hånden… nå.
Muligens litt feigt å ta ryggen på Wallenberg, men ville man ikke gjort det ved å gå i fond likevel?
Det er en annen ting som er litt viktig med investeringsselskaper – substansrabatt.
Det vil si at vedien av de underliggende selskapene er mer enn det jeg gir for aksjen i investeringsselskapet. For Investor så er substansrabatten på ca 11% nå. Hverken kursen eller rabatten er spesielt høy, så – det er mulig det er feil timing. Men timing – er ikke helt min greie likevel. Jeg har mer tro på «time in the market».

Om man ser på de største investeringsselskapene i Sverige, så vil man ha et ganske godt snitt av den svenske børsen – men kanskje unngå de selskapene som trekker mest ned? Det er i hvertfall det som er min oppfatning av det hele, og det vil derfor ikke bli handlet noen mer i svenske indeksfond. Det kommer derimot til å dukke opp en 3-4 investeringsselskaper fremover.
Bakdelen med investeringsselskap er at historisk så har de en tendens til å falle mer enn børsen i nedgangstider. Det er dog en risiko jeg er villig til å ta. Spesielt når man ser en slik historikk:

Investor har gått over 300% bedre enn indeksen på 15 år. I tillegg så deler de ut ca 3% årlig i utdeling til eierne.

Historikk er dog en ting – vil det fortsatt være sånn fremover?
Vel – det vet man jo ikke, men når man ser på de selskapene som ligger i porteføljen, så er det ikke akkurat noen der jeg vil si at står i fare for å forsvinne innenfor den nærmeste fremtiden. Utbyttet – tja – det er helt i grensen for hva jeg egentlig ønsker å ha, men jeg ser vel på Investor som et av selskapene som skal holde nede risikoen i min egen portefølje. Jeg kunne sikkert handlet ABB, SEB og alt det der for seg selv, men – hvor lang tid ville ikke det ha tatt? Og hvordan ville det blitt med timingene da?

Denne handelen markerer også en litt annen strategi – eller mer korrekt en annen fremgangsmåte når det gjelder handler, nemlig – toe-dipping!
Jeg er den første til å innrømme at det er store mangler i en del øknomomiske og analytiske kunnskaper. Derfor velger jeg å gå inn med små posisjoner – for å kjenne meg frem og «føle på selskapet», om du vil.
Jada – bildet er illustrerende nok det. Jo eldre man blir, desto mer forsiktig.
Det er derfor ikke all verdens sum jeg vil gå inn med. Men på den andre siden – så passer det helt inn med min sparestrategi – altså hvor jeg hver måned går inn med en liten sum i aksjemarkedet i den mening at jeg sparer i stedenfor å sløse de bort på annet.

Kjøp av Investor og de andre investeringsselksapene som ligger i kikkerten, vil derfor ikke gi meg all verdens utbytte i år. Ikke en gang hundrelappen…..