Måned: juli 2015

Sommermånedene er det ikke mye som skjer på investeringfronten for meg. Akkurat i år så er det vel én hovedgrunn: mangel på kontanter å handle for. Jeg vil påstå det er en veldig viktig ingrediens…
Vel – det er vel bare slik det må bli. Sparing – betyr ikke å hele tiden investere. Jeg følger en god del blogger på nettet – de fleste utenlandske – og jeg kom over denne artikkelen som fikk meg til å stoppe opp litt og fundere på mine strategivalg. Er de riktige?

Når jeg tenker tilbake til starten for 2 1/2 år siden, så – vel. Det er ikke en overdrift å si at jeg ikke hadde filla peiling. Strategien ble veldig overfladisk og rund i kantene. «Følge NetfondsXtra». Men det er vel litt av meningen? Man kan ikke lage verdens beste strategi når man ikke vet teoriene bakom.
Det ble derfor til at jeg gjorde noen kjøp – jeg mener jo selv de var «veloverveide» der og da, men – det var jo egentlig bare å høre på diverse «forstå-seg-påere». De første gangene slo det til – andre ganger slo det feil. Jeg tjente noe penger, og tapte andre.
Samtidig så startet jeg å lese en hel del, blandt annet blogger. Jeg må vel innrømme at det er her jeg har lært mest. Ikke om selve det teoretiske, kanskje – men hvordan teoriene fungerer i praksis. Man kan si hva man vil om blogging, men – anonyme bloggere – de er ikke redd for å legge ut om feiltrinn eller pynte på de samme.
Når jeg da begynte å se etter på hvilke aksjer som jeg hadde tjent mest på det første året – et og et halvt – så var det utbyttesaksjer som skilte seg ut.
Jeg vet at jeg tjente penger på Hexagon Composites – men VISSTE jeg at aksjen skulle øke? Nei.
Jeg vet at jeg tjente penger på Algeta, men – VISSTE jeg at selskapet skulle selges? Nei.
Ser jeg bort i fra utbyttesaksjene mine som Statoil, Lerøy, Marine Harvest osv, så må jeg jo innrømme at utover disse to – så har jeg tapt penger på alle handlene. Norwegian? Skal jeg aldri inn i igjen. Jeg har en egen evne til å kjøpe på topp og selge på bunn. Wentworth Resources? Hva fanken vet jeg om det politiske miljøet i Afrika og om de får ilandføringsavtale med Tanzania eller hva det måtte være.
Det føltes derfor veldig riktig når jeg i vinter tok avgjørelsen om å legge vekk tankene – eller drømmene – om vekstaksjer, og heller bare satse på stabile selskaper som gir et godt utbytte. Og – det blogginnlegget jeg nevnte først bekrefter dette.

I innlegget nevner han 7 grunner ti å være i utbyttesaksjer:
1) Dividend growth investing is a simple strategy that is easy to understand by almost everyone.
2) The strategy is really cheap and easy to implement.
3) The strategy provides investors with a growing stream of cash flow each year.
4) The strategy teaches investors to focus on businesses, and not get scared away by stock market fluctuations.
5) This strategy rewards patient investors, who have a long-term buy and hold mindset.
6) The one thing that is really important is that everyone who wants to be in charge of their financial destiny can follow this simple strategy.
7) The thing I really like about dividend growth investing is that it allows investors to sleep well at night.

Jeg har veldig lett for å kjenne meg igjen i alle disse 7 setningene.
Man trenger ikke være siviløkonom for å se at Coca Cola har betalt ut et økende utbytte i over 50 år. Eller forstå at Statoil kommer til å betale ut så mye de bare kan (Staten er hovedeier, og er det noe staten vil ha, så er det inntekter/penger). Derfor er det lett å komme i gang, uten å risikere gård og grunn.
Jeg kunne ha valgt en «Følge bjellesau»-strategi. Det vil si se på hva de store gutta gjorde.
Tidligere i vår/sommer var jeg veldig nære å kjøpe opp en posisjon i NEL-Hydrogen. Og om jeg hadde lagt inn 10 000 på NEL den gangen, så hadde jeg hatt over 15 000 nå. Det er klart jeg tenker slik innimellom og dermed har lyst til å kaste meg ut i rotteracet. Men – hvem er egentlig konkurrentene mine? For – i handel av slike typer aksjer må man se de som det. Være først ute med å handle, og selge på riktig tid. Her sitter det folk med lange og tunge utdannelser. De sitter mye nærmere «der det skjer» og kan derfor handle på rykter. Det sitter også en hel haug med datamaskiner, fullstappet med programmer og algoritmer til å handle på kurs-mønstre.
Blir det ikke litt som å valse inn i Las Vegas, uten å ha spilt annet enn Vri-8 hjemme, og tro på at man skal rense pokerbordet?
Det er klart at de samme 5000 kronene som en slik handel med NEL-aksjer ville ha gitt, vil det ta MYE lengre tid å få til med f.eks Statoil. Regnestykket er at med dagens kurs, vil det gå 10 år å få 5000 i utbytte – med dagens utbyttesutbetaling og en hander av aksjer for 10 000. Men – hvilken risiko prater vi om?
Hvor mange Wentworth Resources, Norwegian, Noreco og Det Norske-handler skal man egentlig gjøre for å få ÉN NEL?
Og – vil jeg klare å time inngang og utgang? Jeg mener…. i tanke-eksprimentet med NEL, så har jeg ikke solgt meg ut enda? Det er bare «dagens verdi»…. Statoils utbyttespenger VET jeg at jeg får.
Defor mener jeg det er riktig for meg selv, og mitt eget forhold til risiko, å holde meg til utbyttesstrategien om å finne selskaper som er priset billig, og som har en lang historie på utbyttesfronten. De skal helst betale økende utbytter hvert år, men dette er ikke et 100% krav. Bare det er en lang policy om å betale utbytte.

Mange vil vel kanskje hevde: «hvorfor ikke fond?»
Vel – jeg gjør vel det også. Jeg har satt opp en spareplan hvor det trekkes et beløp fra min konto hver måned – inn på fond. Det samme gjelder for utbyttesutbetalinger. Inn på fond.
Men – fond blir litt «for kjedelig». Siden det er gratis å kjøpe og selge fondsandelene, skal jeg derfor sette sparte midler på fond og la de stå der til det når over 10 000.
Da selger jeg meg ned i fondet, og reinvesterer beløpet i en aksje som akkurat da er relativt lavt priset ift hva de betaler i utbytte.
På denne måten vil jeg la hver hundrelapp komme i arbeid, og håper at effekten med renters rente, og stadig økende utbyttesutbetalinger skal korte ned på forskjellen mellom eksemplet med Statoil og NEL-Hydrogen. På denne måten håper jeg på å bygge opp en portefølje på 25-30 aksjer – kanskje også 40 som jeg til stadighet vil få en jevn strøm av utbetalinger i fra.
Det det ihvertfall gjør er å ta ned risikoen min, slik at jeg slipper å sove utrygt på natta – og lure på om det skjer noe et sted i verden som vil halvere verdien av sparepengene mine ….